Hva er årsaken til MS angrep?

May 11

Årsaken til en multippel sklerose angrep, også kjent som en forverring eller blusse opp, er inflammasjon i sentralnervesystemet. Hva er årsaken til denne betennelsen er tema for mye forskning; stress og temperaturendringer er to mulige gjerningsmannen som forskere undersøker.

Hva er MS?

MS står for multippel sklerose. Det er en autoimmun sykdom der kroppen angriper fettbelegg, eller myelin, som omgir og beskytter nerver av hjernen og ryggmargen. Når myelin er blitt spist opp, er det vanskeligere for hjernen og kroppen til å kommunisere med hverandre. Myelin kan mangle flere steder på en gang, og disse skadede steder danner arr, også kjent som lesjoner, eller Screlose - derav navnet multippel sklerose.

typer

Det finnes fire typer MS - de er såkalte sykdomsforløp, fordi de hver representerer ulike veier sykdommen tar som tiden går. Primær progressiv MS innebærer jevn forverring av symptomer, uten noen merkbar topper eller daler. Sekundær progressiv MS beveger seg så jevnt som primær progressiv, men raskere. Progressive-relapsing MS forverres også jevnt, men er ledsaget av angrep av alvorlige symptomer, også kjent som fakkel-ups eller forverringer. Pasienten kan eller ikke kan komme seg fra disse angrepene, men definitivt ikke opplever noen remisjon. Det siste kurset er relapsing-remitting MS, som er den vanligste typen av sykdommen at pasientene blir først diagnostisert med. I denne formen for MS, har pasienten eksaserbasjoner som han eller hun kan helt eller delvis gjenopprette. Disse perioder med utvinning kalles remisjoner, og angrepene blir kalt tilbakefall.

forverring

Multippel sklerose eksaserbasjoner er også kjent som tilbakefall eller angrep. De er forårsaket av betennelse i det sentrale nervesystemet, som skader myelin belegg på nervene. De innebærer en plutselig forverring av allerede tilstedeværende symptomer, eller fremkomsten av nye symptomer. Ifølge National MS Society, varer en forverring i minst 24 timer, og forekommer i minst én måned etter det siste angrepet.

Understreke

Det er antatt at stress kan bringe på betennelse og dermed forverring. En studie utført av leger ved University of Pittsburgh i 2002, og publisert i tidsskriftet Psychosomatic Medicine, viste at etter stressende livshendelser, pasienter med relapsing-remitting MS var mer sannsynlig å ha eksaserbasjoner enn de var under normal, relativt stress-fri livsmønster.

temperatur~~POS=TRUNC

En økning i pasientens kroppstemperatur kan øke symptomer på MS. Imidlertid, når kroppen kjøles ned, symptomene forsvinner. Dette er kjent som en pseudoexacerbation - det føles som et MS-anfall, men i virkeligheten har ingen nye lesjoner dannet på nervene. Sommermånedene kan bringe på pseudoexacerbations for enkelte MS-pasienter. Hvis en pasient kjører en feber, kan dette også gi en falsk blusse opp. Også hvis en pasient gjør kraftig mosjon, kan det føre til en pseudoexacerbation. Kvinnelige MS lider som er premenstruelle også ofte rapportere falske flare-ups, siden kroppen temperaturen har en tendens til å heve litt før menstruasjonen. En 2006 studie utført av Institutt for nevrologi ved Mayo Clinic College of Medicine og publisert i Archives of Neurology fant at aspirin kan redusere disse symptomene før kroppstemperaturen senkes.

symptomer

Symptomene på en forverring varierer mye fra pasient til pasient. De kan inneholde tretthet; problemer med balansen; smerte, prikking eller brenning i en eller begge ben, eller på én side av legemet; ansikts smerter; problemer med synet, som tåkesyn eller dobbeltsyn; urinveisinfeksjoner; urininkontinens eller problemer med vannlating; muskelkramper eller delvis lammelse; vanskeligheter med å svelge; problemer med glemsomhet eller klarhet i tanken; droppfot, som er en muskuløs gangart lidelse som hindrer vandre; utydelig tale; og intoleranse for varme.

Behandling

Milde angrep som ikke påvirker pasientens dag-til-dag liv vil vanligvis avta uten medisinsk behandling. Leger ofte foreskrive kurer med kortikosteroider for alvorlige angrep. Disse stoffene behandle betennelse i nervesystemet, bidrar til å lette symptomene. De omfatter prednison og metylprednisolon, og kan tas oralt eller intravenøst. De hjelper med hver forverring individuelt, i stedet for å hindre fremtidige angrep. For særlig alvorlige angrep, kan en pasient gjennomgå en behandling som kalles plasmaferese, som innebærer å ta alt blodet fra pasienten, trekke sin plasma, og erstatte den med "ren" plasma, og gjeninnføre det inn i kroppen. Dette kan bidra til å fjerne antistoffer som kan anspore angrep på myelin. Bivirkninger av plasmaferese kan inkludere infeksjoner og blodpropp problemer.


© 2019 scubaimagery.com | Kontakt oss: webmaster# scubaimagery.com